Folkevett:
- Det går gal vei med integreringen i Norge - og samfunnet ser det ikke.
Det er lett å få øye på velintegrerte innvandrere som går på jobb eller til
skole i vestlige klær. Vi ser ikke kvinner som stenges inne i små
leiligheter og barn som aldri er ute etter skoletid. De er mange og de blir
flere. Samfunnet godtar mer enn før at innvandrere følger
opprinnelseslandets tradisjoner. Mannens kontroll øker.
- Det er altså kvinner i Norge som har større vanskeligheter med å gå ut
alene enn kvinner på landsbygda i Pakistan?
- Ja. Jeg vet om mange kvinner som ikke en gang får gå i butikken. Må de
til lege, har de følge - og kan derfor heller ikke snakke fritt.
- Innvandrerpolitikerne tier?
- Selvsagt. De skal gjenvelges. Det fins mange innvandrerorganisasjoner og
religiøse organisasjoner som kan skaffe en politiker stemmer. Du behøver
ikke fortelle hva du står for. Men du må gi noen motytelser. Disse miljøene
er preget av en autoritær politisk kultur der målet er posisjon og respekt.
- Du er politiker?
- Det var det siste jeg hadde drømt om. Men i mediedebatten fant jeg ikke
de problemene jeg mener vi sliter med i innvandrermiljøene. Noen må si det
som det er, så klarer vi kanskje å skape forandring.
- Når du forsvarer kvinner og barn som holdes i jerngrep - hva er
reaksjonene?
- Jeg får drapstrusler, det kan skje flere ganger om dagen, også mot
familien. Særlig da jeg tok opp skautsaken. Det er nesten bare menn som
truer. Jenter med skaut hilser kanskje ikke på meg på gata. Treffer jeg dem
på tomannshånd sier de: «Tusen takk. Stå på!» Jeg hadde regnet med trusler -
men ikke mot familien.
.- Det er så lett å si «dialog» og bevilge penger til organisasjoner -
uten at noe endres. Hvem ønsker å gi fra seg makten frivillig?
.- Det var fryktelig galt å tillate skautet i skolen, og heller «gå i
dialog». Jentene defineres som en gruppe og inkluderes ikke i fellesskapet i
skolegården eller på arbeidsplassen - hvis de da overhodet skal i jobb. De
lærer ikke det norske samfunnet å kjenne. Problemet er ikke hodeplagget, men
det skautet symboliserer - underkastelsen under mannsveldet. Senere kommer
ufriheten i ekteskapet .
..- Fra RV til Høyre er politikerne opptatt av å forsvare skautet i
skolen. Boka «Hijab - trussel eller menneskerett» inneholdt 16 bidrag. 15
for og ett fransk mot - og den ble kalt «debatt»-bok.
.- Fins det en norskfrykt?
- Massevis. Da det nettopp kom ut en anonym bok med rasistiske angrep på
nordmenn, hevdet innvandrerorganisasjonene og -politikerne at dette var et
unntak. Men kjenner du miljøene, vet du at sånt er vanlig - og mye verre enn
den norske rasismen.
Æresdrap? Mannlige innvandrerpolitikere og kvinnelige, norske akademikere
bagatelliserer og sammenlikner det med norske sjalusidrap.
- Æresdrap er ikke sjelden. Og mørketallene er store, kvinner blir bare
borte et sted i Pakistan. Æresdrap henger sammen med holdningen til
kvinner - og forsvares av store grupper. Ingen forsvarer norske sjalusidrap.
- Hva ligger i æresbegrepet?
- Du lærer om æren fra du blir født. Og et positivt æresbegrep er bra. Men
hvor mye skal det koste og hvor mye kan det forvrenges? Jenter som velger å
kaste skautet, blir sett på som æresløse, som horer. Foreldre som pålegger
jentene skaut, er redde for at de skal bli som norske jenter - ikke langt
unna horer.
- Hvordan har du oppnådd din frihet?
- Jeg vokste opp før «alt ble tillatt», før «stakkars deg - vi må gå i
dialog»-holdningen ovenfor undertrykkere ble så sterk.
Jeg kan takke mine foreldre: De så det som sitt ansvar at barna lærte
norsk kultur å kjenne og ble integrert. Det er en del nøkkelpersoner i
innvandrermiljøene som beholder sin makt ved å hindre integreringen.
Mange organisasjoner vil nødig miste sin pengestøtte. Nå tas muslimske
unger ut av kristendomsfaget - men de trenger jo kunnskap om kristendommen,
ettersom den er det norske flertallets religion. Grilling av pølser er i
noen barnehager erstattet med grilling av fiskepinner - selv om det fins
kyllingpølser . Det er helt galt å inkludere ved å gi avkall på norsk
tradisjon, som ungene tvert om må forstå og respektere.
- Ifølge noen forskere kan Frankrike om 25 år ha et flertall med muslimsk
bakgrunn. Oslo kommer til å få det. Hva da med integreringen?
- Vi må lykkes med integreringen. Det må ikke bli slik at muslimer stemmer
på muslimer..
|