Tak Connie, jeg vidste du var bedre til det der end jeg er.
--
Nina El Falaki
Feca somali- & bengalcats
E-mail: feca@edb.dk
http://www.feca.dk
"Connie Garfalk" <cgarf@online.no> skrev i en meddelelse
news:3B1678FB.A2604AA3@online.no...
> Nina El Falaki wrote:
> >
> [klipp]
> > Jeg vil prøve at få en nordmand (kvind) jeg kender fra nettet til at
> > forklare bedre, hun går tur i skoven med sine 2 nu 3 katte.
>
> Ja, jeg får vel prøve å forklare. Men jeg vet ikke
> riktig selv hvordan det er blitt som det er blitt.
> Katter er noe for seg selv, og jeg blir aldri klok på dem.
>
> De to første, Modesty og William, kom til oss relativt
> samtidig. Vi begynte å gå tur med dem sammen. Metoden vi
> brukte for å få dem til å gå i den retningen vi ville
> gå, var å rose dem veldig mye hver gang de kom travende
> da vi trakk litt forsiktig i snoren. Den første tiden
> gikk vi veldig mye i deres takt og i deres retning, for
> det var viktig at de ville synes det var moro.
>
> Men, som sagt, hver gang de lot seg dirigere til å gå i
> vår retning, fikk de ros. Ikke godteri eller noe å
> spise, bare kos (klappe, stryke over ryggen og hodet) og
> godord (berøm, ros - de var de flinkeste kattene i hele verden).
>
> Da Gabriel kom til oss 3. desember i fjor, var det så
> kaldt at vi aldri var ute. Men i våres fikk han sin
> første sele, slo bakut som en rodeohest de første tre
> gangene jeg prøvde å sette på ham selen (jeg tok av
> selen umiddelbart), men den tredje dagen var det greit.
>
> Har kjørt samme metode på ham. Rose hver gang han går i
> den retning jeg vil. Klappe, rose, klappe, rose - det
> blir jo en litt rar spasertur, men etter hvert skjønte
> han hvordan det skal gjøres. Så nå kan vi gå ut alle
> tre. Selv om det er MYE enklere bare å gå ut med to, det
> skal jeg villig innrømme.
>
> For noen input, se:
>
http://home.online.no/~cgarf/tomkatt.html
>
http://home.online.no/~cgarf/ferie7.html
>
> Connie
> --
>
http://home.online.no/~cgarf/